• Benedicte Westlund Wardemann, Fastlege

Er dagens skjermbruk gårsdagens passive røyking?

Oppdatert: jan. 4

(denne kronikken ble først publisert i Verdens Gang 04.01.2021)

I følge SSB har 95% av den voksne befolkningen i Norge tilgang på en smarttelefon og bruker i gjennomsnitt 5 timer på skjermbruk daglig. Over 90 prosent av alle norske 9-11 åringer har smarttelefon. Det er ikke uvanlig for en ungdomsskoleelev å sende 600 Snapchats på en dag. Snapstreaks på 1 million. Skjerm-velferd og skjerm-detox herjer Silicon Valley mens bruken av skjerm eksploderer i vårt rike.


Et historisk perspektiv

Besteforeldre i dag husker kanskje svart-hvit reklamen for sigaretten Teddy. «En glad gutt røker alltid Teddy.» Skriften henger lenge over skjermen. Stum-filmen der mor holder frem gutten så far kan blåse røyken på han. Gutten slutter å gråte.

Det er vanskelig å se for seg at min generasjon satt usikret i bil på 80-tallet. Utviklingen og kunnskapen rundt trafikksikkerhet har økt betydelig. Er du besteforelder i dag får du ikke hente i barnehagen uten ett splitter nytt høyteknologisk cyber-sete for den høyst beskyttede yndlingen.

Det skjedde noe med oss da Greta Thurnberg talte med tårer i øynene. Barnet som kjempet for klimaet. Det var da klimadebatten hadde rast en stund, og de fleste erkjente at det var nødvendig å bidra til en bedre verden. I dag er det utenkelig å legge glassflasken i restavfall -og hvis du gjør det, blir du korrigert av ditt barn.


Oppmerksomt nærvær

Barnets tidlige sosiale forståelse utvikles gjennom ditt ansikt. Barnet kikker bort på deg og speiler seg i dine ansiktsuttrykk. Viser du redsel, tolkes situasjonen som farlig. Smiler du betryggende vil barnet raskt beroliges. Dette er en viktig kilde til deres kognitive og følelsesmessige utvikling. «Still-face»-eksperimentet fra 1978 viser hvor sensitive barn er ovenfor kvaliteten på samværet. Her deltok syv spedbarn i alderen 1-4 måneder. Omsorgspersonen fikk instruks om å bryte samspillet – å unnlate å reagere på signaler fra barnet med et ubevegelig steinansikt. Fravær av respons førte til en stresset atferd hos barnet. Barnet reagerte først intenst over å ikke få bekreftelse på signalene sine, deretter gir barnet opp – etter bare tre minutter.


Eksperimentet er skremmende aktuelt. Helsesøstre roper varsku over skjermbruk under amming og skjermbruk foran barna. For å imøtekomme utfordringene har de implementert skjermbruk i kontrollspørsmålene på helsestasjonen. På lik linje med røyk, narkotiske stoffer, alkohol og vold i hjemmet.


Fiks barnet mitt

Til daglig jobber jeg som fastlege. Jeg roper inn Emil, 6 år. Han sitter ved siden av pappa, begge fengslet i hver sin skjerm på venterommet. Jeg er ikke overbevist om at far vet hvordan Emil har det før han skal inn til legen. Kanskje han gruer seg? Kanskje han tror han skal få et stikk i armen? Far spør meg om han kan sitte på venterommet mens Emil snakker med meg. Svaret er nei.

Emil har vært en del borte fra skolen de siste dagene, sier far. Han har vondt i magen. Fars mobil plinger under timen. Vi blir avbrutt hver gang – og han klarer ikke å la vær og kikke lett på skjermen før han kommer tilbake til samtalen. En stund ut i utspørringen kommer det frem at foreldrene til en venn av Emil har gått fra hverandre og Emil er redd for at mamma og pappa skal gjøre det samme. Jeg er overrasket over hvor lett han snakker med meg om disse temaene. Er dette noe dere har snakket sammen om, spør jeg. De begge rister på hodet.


Multitasking

Vi sjonglerer mellom å skrive mail, svare på en innkommende SMS, kikke på en Snap og VG-nett før vi går tilbake til arbeidet. Varselet fra mobilen oppleves som uimotståelig. Hvor var jeg? Vi tror vi multitasker -vi tror vi er effektive med flere baller i luften. Hjerneforskere er enige. Hjernen er ikke designet for dette, den bruker ekstremt mye energi på å skifte fokus. Konsentrasjonen stuper, hukommelsen svekkes og det blir vanskelig å skjelne viktig informasjon fra ikke-viktig informasjon. De som multitasker mye er faktisk dårligere på delt oppmerksomhet enn andre. Spørsmålet er snarere; multitasker vi fordi vi ikke lenger klarer å holde fokus?


Når vi flytter grensen for normalitet

Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole stod bak en undersøkelse i 2015 som viste at vi plukker opp mobiltelefonen 150 ganger daglig, altså hvert 6. minutt! Det er ingen grunn til å tro at vi bruker den mindre i dag.

Man skulle tro at dagens raske teknologi frigir mer tid for tilstedeværelse mellom oss. Problemet er at denne teknologien er designet for å trigge vår avhengighet. Mens vi venter på mer kunnskap om hvor skadelig massiv skjermbruk kan være for barna våre, har skjermbruk sneket til seg minutter og timer av vår dag – den har sneket til seg vår tilstedeværelse.


Folkeopplysning har revolusjonert synet på tobakk og håndtering av barns sikkerhet i bil. Klimabevissthet har nådd våre barn. Hva med skjermbevissthet? Vil dagens skjermbruk bli sett på som passiv røyking om 20 år?

Pasienthistorien i teksten er anonymisert.


Forfattet av

Benedicte Westlund Wardemann

Fastlege, Med Vest Legesenter

0 kommentarer

Kontakt

Vest helse og trening AS

Baker Østbysvei 26

1351 Rud 

Viken, Norway​

Tlf. 67 150 150

post@vesthelse.no

Org.nr 994 267 183

Ønsker du å komme i kontakt med legesenteret, vennligst klikk her eller ring 67 18 02 70.

Åpningstider

Mandag 06:30 - 22:00

Tirsdag 0630: 22:00

Onsdag 06:30 - 22:00

Torsdag 0630 : 22:00

Fredag 06:30 - 20:00

Lørdag 08:00 - 18:00

Søndag 08:00 - 18:00

Resepsjonen er betjent mandag til torsdag fra kl 08:00 - 20:00. Fredager fra kl 08:00 -16:00.