Verden spinner, og du sliter med å holde deg på beina. Du kjører ikke karusell på Tusenfryd eller befinner deg på dekket av en gyngende skute, men er på vei opp av senga. Dette kan være krystallsyken.
Krystallsyken er den vanligste formen for vertigo (som er det medisinske uttrykket for en type svimmelhet). Omkring 75 000 nordmenn opplever dette årlig. Dette er en ufarlig tilstand som kan skape mye hodebry og uro. Svimmelheten utløses som oftest ved bestemte hodebevegelser, ofte idet du snur deg i sengen, setter deg opp, legger hodet bakover eller bøyer deg fremover. Anfallene er kraftige men kortvarige, av sekunders varighet. Det er helt vanlig å føle seg litt kvalm og uvel, og ustødig. Svimmelheten kan beskrives som karusellsvimmel (rotatorisk) eller båtdekksvimmel (nautisk). Andre årsaker kan være migrene, sykdommer i det indre øret eller hodeskader. Omtrent 60% av pasientene er kvinner, og gjennomsnittsalderen 65 år. Forekomsten øker med alder og er sjelden blant barn.
Akutt, nypppstått vertigo krever øyeblikkelig hjelp. Det er viktig å avklare om annen alvorlig sykdom kan være årsaken til svimmelheten. Personer med høy alder, høyt blodtrykk, fedme, kjent hjertesykdom, diabetes og tidligere slag eller drypp kan være ekstra utsatt for sykdom i hjertet og hjernen. Dette er i midlertidig sykdommer som fører med seg andre symptomer i tillegg til svimmelheten. Opplever du besvimelse, brystsmerter, hjertebank, hodepine, nedsatt bevissthet, lammelser, nummenhet, talevansker eller oppkast, sammen med svimmelheten, kan dette være tegn på annen farlig sykdom. Det er da viktig at du raskt oppsøker helsehjelp hos fastlegen eller ringer 113. Har du kun svimmelhet som er ledsaget av ustøhet, kvalme, brekninger eller hørselssymptomer, mistenkes først og fremst sykdom i det indre øret. Krystallsyken er dog den vanligste årsaken til akutt svimmelhet.
Krystallsyken heter på fagspråket Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV), oversatt til godartet anfallsvis stillingsbetinget svimmelhet. Navnet krystallsyke beskriver nemlig hva det handler om. Små partikler med krystallform inne i balanseorganet i det indre øret, som har beveget seg ut av posisjonen sin. Disse krystallene (otolitter) fra øresteinsorganene løsner og faller inn i buegangene i det indre øret (canalolithisis). Buegangene inneholder en væske (endolymfe), og en liten føler (cupula) som registrerer bevegelse og hoderotasjon. Det finnes 3 bueganger, der den bakre buegang er involvert i 80% av tilfellene ved krystallsyke, og er den klart vanligste varianten. Otolittene (krystallene) kan forstyrre denne føleren ved bevegelser slik at det oppleves som om hodet roterer. Når hodet er i ro, slutter væsken med otolittene å bevege på seg og svimmelheten roer seg. Dette er grunnen til at anfallene er kortvarige. Se for deg en snøkule der snøen faller til ro på bunn av kula når du slutter å riste på den. Med krystaller på avveie er det vanskelig for hjernen å holde oversikt på vannrett og loddrett.
Diagnosen, krystallsyke stilles basert på sykehistorie og ved å gjennomføre en spesiell manøver, Dix-Hallpike-manøver. Denne manøveren har til hensikt å fremprovosere et anfall. Behandlingen starter så snart diagnosen er stilt. Den vanligste formen (canalolithisis i bakre buegang) behandles normalt med en enkel manøver. 70-90% av pasientene med den vanligste formen for svimmelhet blir symptomfrie etter en enkel behandlingsrunde. Resten blir stort sett symptomfrie ved gjentatt behandling eller ved hjemmeøvelser. Tilbakefall er ganske vanlig, og man har også da god effekt av behandlingen. Prognosen for BPPV er heldigvis veldig god.
Kiropraktorene hos Vest Helse her i Bærum har god erfaring med utredning og behandling av svimmelhet, og behandler blant annet krystallsyke.
Kilder:
Golpen F.K. 2009. Svimmelhet; Diagnostikk og behandling. Kompetansesenter for vestibulære sykdommer. Øre-nese-halsavdelingen Haukeland Universitetssykehus (https://tidsskriftet.no/2010/03/anmeldelser/mange-slags-svimling)
Comments