Det gjentar seg hvert år. Snøen daler ned og pasienter oppsøker kiropraktorer med sine vonde rygger etter måkejobben. Hva skyldes egentlig fanteriet og hvordan kan det unngås?
Når snøen har lavet ned og gårdsplasser må ryddes eller hustak må avlastes, får mange av oss belastninger og utfordringer vi faktisk ikke er rustet for. Vi bruker redskap som spader, snøskuffer eller egne snøryddere som man kan skyve. Eller kranglete og tunge snøfresere. Felles for dem er at det oppstår en tyngde der utstyret har kontakt med snøen, gjerne et stykke fra kroppen. Dermed oppstår belastninger gjennom armer, rygg og ben. Jo lenger avstanden er fra kroppen, jo større belastning blir det for ryggen.
I tillegg står man gjerne bøyd og vridd og må kanskje kaste bort snøen. Hvis denne er kram og kladder, blir det ekstra tungt og utfordrende. Ofte er det glatt, eller man står i bakke eller i skjevt terreng. Ved måking av hustak står man gjerne skjevt over tid og må antagelig flytte snøen en del meter før den kan ekspederes over mønet. Denne jobben er gjerne ikke gjort på 1-2-3, og man holder på i lang tid, kanskje flere timer.
"Vi kan sammenligne det litt med å utsette kroppen for en hard styrketreningsøkt uten at den er godt nok trent for dette. Da kan det noen ganger oppstå problemer."
Resultatet blir gjerne utmattede ryggmuskler og nedsatt stabilitet i ryggsøylen. Velfungerende og noenlunde trente personer kan ofte hvile dette av seg. For enkelte ender det derimot med plager i rygg, sete og lår. Som oftest blir smertene mindre plagsomme ved hvile og inaktivitet, men plagene kan gjennoppstå på nytt. I tillegg føler noen seg svake og ustabile i korsrygg og bekken.
Vi vet nå at ryggsøylens dype støttemuskler kan slutte å fungere optimalt som konsekvens av utmattelse og smerter. Disse musklene kan ha vanskeligheter med å komme skikkelig i gang igjen uten en form for stimulering eller påvirkning. Kiropraktorbehandling representerer nettopp slike mekanismer og vil ofte være særdeles nyttig sammen med behandling av irriterte muskler.
Som regel dreier plagene seg om såkalte «uspesifikke» ryggsmerter og er for så vidt ufarlige. Imidlertid kan de i noen tilfeller utvikle seg til å bli skikkelig plagsomme og medføre smerter også i tilstøtende områder.
Så, er gode råd dyre? Ikke nødvendigvis. Det er umulig for oss behandlere å gi absolutte garantier for effekt av våre råd og behandlinger. Ingen individer har like fysiske forutsetninger, og det foreligger et utall av andre variable mekanismer som spiller inn.
Det smarteste er selvfølgelig å unngå å påføre seg plager. Her følger en noen praktiske tips du kan ha i bakhodet neste gang snøskuffen roper på deg:
Begynn med "den letteste snøen" og øk belastningen etterhvert.
Forsøk å få tyngden av snøen så nærme kroppen som mulig
Bøyd, «rund» rygg krever mye mer muskelkraft enn om man beholder svaien. Så ha gjerne lett bøy i knær og hofter, litt «ut med rompa» og stram gjerne magen i det man tar i. Da er man simpelthen sterkest og tryggest.
Løft med bena og ikke med ryggen.
Vridning av kroppen kombinert med rund rygg og tung belastning krever mye styrke og koordinasjon i lengden. Hold heller overkroppen noenlunde avstivet og med svai i korsryggen og flytt heller bena og hele kroppen når du f.eks skal kaste eller plassere snøen.
Ikke hold på for lenge! Del gjerne opp jobben i flere etapper, ta pauser eller også få hjelp om mulig ;)
Det kan for øvrig være smart en gang i mellom å få vurdert ryggen hos kiropraktor. Da kan man få egnet behandling og veiledning. Man trenger ikke alltid ha vondt for ikke å fungere optimalt. På denne måten kan flere unødige hendelser forebygges. Ofte hører vi nemlig: «Det gikk over for 3 uker siden, men nå kom smertene søren meg igjen!».
Forfattet av:
Magnus L. Wist
Kiropraktor, Vest Helse
Kom i kontakt med Magnus Wist her.